mandag 17. oktober 2011

MODELLMAKERENS SIMULACRA av Tone Lyngstad Nyaas


Lars Traegde (f. 1967) fra Stavern arbeider med installasjoner som ofte 
rommer et bredt spekter av medier som foto, film, skulptur og arkivmateriale. 
Hans kunstnerskap har et litterært perspektiv og kan sammenlignes med 
hvordan en forfatter bygger opp ulike identiteter i en sone mellom fiksjon 
og virkelighet. 
I Trægdes installasjoner gestaltes ulike personligheter gjennom 
en rebus av objekter, fotografier og tekst som i enkelte tilfeller spiller på 
en anvendelse av arkivets form. Identitetene skaper også en skjebnesvanger 
fortelling som aktualiserer samfunnspolitiske spørsmål. 
I skjæringspunktet mellom fiksjon og virkelighet, dekonstruksjon og rekonstruksjon, 
transformeres galleriets rom til et tilfluktssted for en gåtefull identitet. 


Enkelte samtidskunstnere tar i bruk arkivmateriale i en undersøkende 
praksis av maktforhold og brudd på menneskerettigheter, mens den polske 
kunstneren Goshka Macuga anvender arkivet som et element i oppbyggingen 
av en fiksjon. På lignende måte anvender Trægde det dokumentariske 
som et ledd i fantasiens frembringelser. 
På denne måten skapes det en virkelighet i virkeligheten, eller et «simulacrum». 
Den franske filosofen Jean Baudrillard fornyet begrepet ved å hevde at medienes fremtredende rolle ikke utelukkende er med på å produsere vårt bilde av virkeligheten, men at de også danner et eget simulacrum, en hyperreell virkelighet. 


I feltet mellom rekreasjonen og geologiens simulacra finner man eksperiment-B, der Trægde med utgangspunkt i Mølen inviterer til en reise gjennom bronsealderens gåtefulle monumenter. 
Han utformer angivelig fem imitasjoner av rullesteiner i diabas, som han søker fylkeskommunen og riksantikvaren om å få plassere ut, blant de virkelige rullesteinene. 
Han får tillatelse til utplassering under forutsetning av at steinenes  gps-koordinat ble notert og at de samles inn samme dag som de blir lagt ut. 
En gruppe eksperter i form av tre kunstnere, en kurator og en synsk kvinne inviteres til å finne steinene, men finner bare to av fem. Er det relasjonelle aspektet virkelighet eller en konstruksjon? 


Ofte problematiserer Trægdes installasjoner juridiske og samfunnsaktuelle spørsmål, som da han i installasjonen Eliassens samling rekonstruerte løytnant Oscar Eliassens ti 
siste leveår. I 1986 var han ansvarlig for tapet av en missil-torpedobåt under 
en NATO-øvelse, hvor to personer omkom i ulykken. 
Han levde seg inn i Eliassens identitet ved å angivelig rekonstruere en rekke båtmodeller som ble funnet i hans hjem etter hans død i 1996. 
Kunstneren fikk reaksjoner fra forsvarsdepartementet for å ha diktet opp en falsk historie og kunne bekrefte at hovedpersonen aldri hadde eksistert. Installasjonen ble tildelt 
høstutstillingens debutantpris i 2000. 

I Adnans Arboretum er en mann fra midtøsten utgangspunktet for et 
subjekt som er blitt et krysningspunkt for deling av informasjon. 
Hans profil kan oppsøkes på Facebook og man finner hans spillelister på Spotify, i tillegg 
har Adnan også sin egen blogg. 
Forstørrelsen av ulike pollen samt fotografiene av den norske naturen skaper ikke et generaliserende bilde av Adnan, men problematiserer forholdet mellom individ og samfunn, fremmedgjøring og tilhørighet i en verden som i dette øyeblikk gjennomgår store forandringer, 
der store deler av verdens befolkning og angivelig også Adnan, lever i en transit-tilværelse. 

Tone Lyngstad Nyaas 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar