Offentlig versjon, eksperiment-B

Har en clairvoyant bedre forutsetninger til å skille kunst fra ikke-kunst, enn en kunstner eller en kunstkritiker? Jeg har invitert fem personer, en synsk, tre billedkunstnere, og en kunstkritiker, med på et eksperiment. 
Vi reiste i oktober 2002 til Mølen, en endemorene ved kysten sør i Norge, mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Der har den siste store isbreen som lå over landet, sluppet stenmassene den har skjøvet fremfor seg. Det finnes en rekke grav-hauger fra bronsealderen i dette området, hvilket gjør området interessant ikke bare sett i forhold til fenomen som erosjon og forandring i landmassene, men også i forhold til kulturen. Området er fredet, man får ikke ta med den minste lille sten som souvernir. Dagen før eksperimentet plasserte jeg ut fem objekt (diabas), som jeg har bearbeidet og formet som rullesten. De fem personene skulle i løpet av dagen forsøke å finne "sten-reproduksjonene". Hvis noen ble funnet, fikk finneren beholde objektet (-ene). De objektene som evt ikke ble funnet, skulle bli liggende der jeg plasserte dem.

Internt notat, eksperiment-B:
I arbeidet med eksperiment-B søkte jeg om tillatelse for å gjennomføre prosjektet hos Vestfold fylkeskommune. Saken ble sendt til Universitetets Kulturhistoriske Museer, og videre til Riksantikvaren. Jeg forventet ikke at søknaden ble invilget. Intensjonen var heller ikke å gjennomføre projektet fysisk.