eksperiment-B er en undersøkelse av våre forestillinger om landskap som virkelighets-referanse. Landskapet gir oss et fast punkt, men er samtidig i en langsom og uendelig forandring. Personene i prosjektet har samtykket i å delta i eksperiment-B. Rogaland kunstsenter som presenterte prosjektet i 2005 kjente til at de inviterte personene ikke var på Mølen den aktuelle dagen. -Dermed representerer eksperiment-B en “institusjonalisert løgn”. Forestillingen om hva som hendte på Mølen den 26. oktober 2002 er likevel ekte og sann i seg. Idéen om Mølens ukrenkelighet som historisk og geologisk referense danner en tolkningsbakgrunn for denne forestillingen. eksperiment-B ble vist ved galleri Backer, Høgskolen i Vestfold, 03-02-2011 -25-03-2011. Kuratert av Tone Lyngstad Nyaas, konservator ved Haugar Vestfold Kunsmuseum.
Har en clairvoyant bedre forutsetninger til å skille kunst fra ikke-kunst, enn en kunstner eller en kunstkritiker? Jeg har invitert fem personer, en synsk, tre billedkunstnere, og en kunstkritiker, med på et eksperiment. Produsert med støtte fra Norsk Kulturråd og Billedkunstnernes Vederlagsfond. Prosjektansvarlig Lars Traegde.
mandag 4. april 2011
Offentlig versjon, eksperiment-B
Har en clairvoyant bedre forutsetninger til å skille kunst fra ikke-kunst, enn en kunstner eller en kunstkritiker? Jeg har invitert fem personer, en synsk, tre billedkunstnere, og en kunstkritiker, med på et eksperiment.
Vi reiste i oktober 2002 til Mølen, en endemorene ved kysten sør i Norge, mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Der har den siste store isbreen som lå over landet, sluppet stenmassene den har skjøvet fremfor seg. Det finnes en rekke grav-hauger fra bronsealderen i dette området, hvilket gjør området interessant ikke bare sett i forhold til fenomen som erosjon og forandring i landmassene, men også i forhold til kulturen. Området er fredet, man får ikke ta med den minste lille sten som souvernir. Dagen før eksperimentet plasserte jeg ut fem objekt (diabas), som jeg har bearbeidet og formet som rullesten. De fem personene skulle i løpet av dagen forsøke å finne "sten-reproduksjonene". Hvis noen ble funnet, fikk finneren beholde objektet (-ene). De objektene som evt ikke ble funnet, skulle bli liggende der jeg plasserte dem.
Internt notat, eksperiment-B:
I arbeidet med eksperiment-B søkte jeg om tillatelse for å gjennomføre prosjektet hos Vestfold fylkeskommune. Saken ble sendt til Universitetets Kulturhistoriske Museer, og videre til Riksantikvaren. Jeg forventet ikke at søknaden ble invilget. Intensjonen var heller ikke å gjennomføre projektet fysisk.
Vi reiste i oktober 2002 til Mølen, en endemorene ved kysten sør i Norge, mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Der har den siste store isbreen som lå over landet, sluppet stenmassene den har skjøvet fremfor seg. Det finnes en rekke grav-hauger fra bronsealderen i dette området, hvilket gjør området interessant ikke bare sett i forhold til fenomen som erosjon og forandring i landmassene, men også i forhold til kulturen. Området er fredet, man får ikke ta med den minste lille sten som souvernir. Dagen før eksperimentet plasserte jeg ut fem objekt (diabas), som jeg har bearbeidet og formet som rullesten. De fem personene skulle i løpet av dagen forsøke å finne "sten-reproduksjonene". Hvis noen ble funnet, fikk finneren beholde objektet (-ene). De objektene som evt ikke ble funnet, skulle bli liggende der jeg plasserte dem.
I arbeidet med eksperiment-B søkte jeg om tillatelse for å gjennomføre prosjektet hos Vestfold fylkeskommune. Saken ble sendt til Universitetets Kulturhistoriske Museer, og videre til Riksantikvaren. Jeg forventet ikke at søknaden ble invilget. Intensjonen var heller ikke å gjennomføre projektet fysisk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)